et aldri så lite syteinnlegg

Æ bare advare dåkker på forhånd, æ føle et behov for å syte litt, so here I go:
Det her har vært en lang, lang uke. Forferdelig lang og trist... Det har selvfølgeli vært nån opptura, og dæm har vært skikkelige opptura også! Men så e det det som alltid ligg i bakgrunn, og pine mæ.
Æ kjenne æ e sliten. Æ e lei av det meste, og vil bare gå ned i et hull og dø. Æ vet det e slemt av mæ å si, siden det e mange som slit med dødsfrykt og sånn, men det e sånn æ føle det no. Det e akkurat sånn æ føle det no.
Æ har faktisk hatt litt løst til å skrive nåkka, men den veien e helt sperra. Æ har ingenting å skrive om, og det æ har får æ ikke ned på papir. Det sirkle rundt i hjernen min, som små djevla, og dæm har ingenting der å gjøre. Æ vet bare ikke kordan æ ska løse probleman mine no. Dæm bare hope sæ opp, og ingenting forsvinn.

I tillegg e æ syk. Æ e alltid syk. Det vil ikke gi slipp...