torsdag 26. februar 2009

et aldri så lite syteinnlegg

Æ bare advare dåkker på forhånd, æ føle et behov for å syte litt, so here I go:
Det her har vært en lang, lang uke. Forferdelig lang og trist... Det har selvfølgeli vært nån opptura, og dæm har vært skikkelige opptura også! Men så e det det som alltid ligg i bakgrunn, og pine mæ.
Æ kjenne æ e sliten. Æ e lei av det meste, og vil bare gå ned i et hull og dø. Æ vet det e slemt av mæ å si, siden det e mange som slit med dødsfrykt og sånn, men det e sånn æ føle det no. Det e akkurat sånn æ føle det no.
Æ har faktisk hatt litt løst til å skrive nåkka, men den veien e helt sperra. Æ har ingenting å skrive om, og det æ har får æ ikke ned på papir. Det sirkle rundt i hjernen min, som små djevla, og dæm har ingenting der å gjøre. Æ vet bare ikke kordan æ ska løse probleman mine no. Dæm bare hope sæ opp, og ingenting forsvinn.

I tillegg e æ syk. Æ e alltid syk. Det vil ikke gi slipp...

mandag 16. februar 2009

TTT: T-banen, takk, tikk

Åh, kor æ elske t-banen. Alle de forskjellige inntrykkan du får. Fra naturn eller bylivet utfor, passerende t-bana, folk på stasjonan, og ikke minst, folkan som e inni samme vogn som dæ. De gladeste folkan e overraskanes nok ikke fra Oslo. Dæm e fra utlandet. Det kan være innvandrera så vel som turista. Men dæm e i alle fall de kosligste!
I dag møtte æ en mann, som va innvandrer, og vældi interessert i å snakke norsk til mæ. Han sa mye takk til mæ, kanskje fordi æ faktisk tok mæ tid til å prate med han, eller kanskje fordi en norsklærer en gang sa til han at det e et ord som får nordmenn glad. Vi e for dårlig til å takke hverandre. Takke for maten, takke for at nån gidda å være med dæ og shoppe, takke for at farn din kjørte dæ til en kompis, takke mora di for at ho kjøpte godteri til dæ, takke bussjåførn som hjalp dæ med bagasjen, eller piloten som fikk flyet ditt trygt ned på bakken.
Det e så viktig å takke. Og e det ikke koseli å bli takka? Få en bekreftelse på at du betyr nåkka, at du gjør nåkka bra?

Så æ vil bruke det her blogginnlegget til å takke nån.
Æ vil takke:
Therese, fordi ho har vært den beste vennen nån kan tenke sæ.
Fredrik, for at han alltid e der.
Enya, for å bare være den fantastiske person ho e!
1MDA, for å være den beste klassen æ vet om.
Magnus, for alle samtalan våres.
Hele familien min, for at dæm stille opp uansett.
...og alle andre som har gjort en forskjell. (nevne nån: mannen på tbanen, flyvertinna som spanderte mat på mæ, dama på butikken som va snill og hjalp mæ med å få på kjolen)

onsdag 11. februar 2009

Hijab i politiet

Hovedspørsmålet i alle media for tia e: Burde det bli lov å bruke hijab som en del av politiuniformen? Det her gjeld da muslimske dame som har løst å bli politi, og som vil bruke sitt religiøse/kulturelle plagg.
Det dukke opp problema allerede her. For e hijab et religøst eller et kulturelt plagg? Og videre, burde det bli lov for alle religiona å ha på sæ plagg som dæm meine e et "must"? Justisministeren i Norge, Knut Storberget (Ap), e helt for det her forslaget. Det e også sagt at mange av politikerne på Stortinget e for et sånt lovforslag. Mange ellers rundt i Norge e heller tvilsom til det her forslaget. Det blir sagt at det blir å framheve politiet på en uønska måte. Og der e æ forsåvidt enig. Politiet skal være nøytral, i alle saka. Det e dæmmes jobb. Det blir feil å bringe religion inn i et såpass offisielt yrke, et yrke som jobbe så mye med persona som det politiet gjør.
Det kan skape nye problema. Æ meine ikke at det e rasistisk å si at æ ikke vil ha hijab inn i politiet. Æ meine at det bare e rett og rimelig. Hvis du skal begynne og tillate et religiøst plagg må du etterhvert gjøre plass for flere. For politiet skal ikke forskjellsbehandle, ikke sant?

Det e musliman som sjøl har kommet hit til Norge. Det e flott at det e flere som vil utdanne sæ som politi, men hvis dæm vil det må dæm være klar over at vi bor i Norge. Æ har forståelse for at hijab e en "religiøs plikt" og ikke et symbol, som mange hevde.
Til tross for det så e vi i prinsippet et kristen samfunn, men e etterhvert blitt til et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn. Det e viktig for oss å være tolerant, men en plass syns æ grensa skal gå.

Nei til hijab i politiet!

lørdag 7. februar 2009

Lekse, fornufti eller ikke?

Okei, no har det vært mye debatt om hvorvidt vi fremdeles burde ha et leksesystem i skolen. Mange mene at lekse tar vekk mye av fritia til elevan, og at mange føle at dæm e på skoln hele tia. Det e mange som ikke har foreldra hjemme som kan hjelpe til med leksen, og føle dermed at dæm bare blir sittanes fast.

På grunnlag av de her argumentan e det mange som mene at leksen må vekk. Her må æ spørre dåkker, kordan i all verden skal vi rekke gjennom pensum, hvis det aldri skal bli gjort nåkka hjemme? Æ har full forståelse for at enkelte oppgava kan være vanskeli å gjøre hjemme, men som oftest e det lagt til rette at læreren i felleskap med klassen går gjennom et tema, og at klassen videre får oppgava til det her temaet. Det kan alle sammen klare. Det som også e vikti å nevne e at hvis du følle med i timen og gjør det du skal, så blir det vældi lite lekse. Hvis du jobbe hardt kan du få til det meste.

Hvis eleva møte på spesielt vansklige hjemmeoppgava finns det på så og si alle skola nåkka som hete leksehjelp. I stedet for å fjerne lekse burde den her hjelpa utvides. Det bør være minst to-tre ganga i uka, med kompetente lærera tilstedet. Her kan man jobbe i fred og ro, og få hjelp hvis man treng. I tillegg bør det settes av tid i timen til oppgava som mange av elevan har slitt med. Æ trur ikke løsninga e å fjerne lekse fullstendig. Da kommer man aldri igjennom pensum. Skolesystemet e bygd opp på å først kjøre teori, og så gjøre oppgava. Det vil aldri bli nok tid til teorien hvis en også skal få tid til å gjøre alle oppgavan som ligg under kapittelet.

Det e mange eleva som går for en leksefri hverdag, men før dåkker melde dåkker inn i gruppe, og stille dåkker framst i køa av forkjempera, skal dåkker vite det her:
Hvis dåkker virkelig vil nåkka hjelpe det ikke å si at lekse e kjedeli. Det hjelpe ikke å komme med tomme argumenta, sånn som at lekse stjel ettermiddagan dåkkers. For å nå fram så må du bruke fornuftige argumenta av verdi. Æ ser ikke for mæ en skoleframtid uten lekse, men æ ser klart og tydelig forbedringe som kan gjøres i forhold til lekse.
For eksempel leksehjelp, arbeidsøkte som blir satt av til leksejobbing, osv. Vi har et stort pensum å komme igjennom, og på skoln har du faktisk et eget ansvar for å følge med. Ikke glem det.

fredag 6. februar 2009

familie; nåkka av det kjæreste æ har

No e æ i Havøysund. Pappa henta mæ på skoln, så dro vi og spiste kaka sammen, og det va så herli å møte han igjen!
Både han og mamma dro bort i helga, mens æ dro hjæm. Men det gjør ingenting, for her har æ både tante og onkel som tar vare på mæ. Tante vaske klærne mine, lage god mat til mæ, og tar vare på mæ. Ka æ sku gjort uten familie? Og trur du ikke mamma ringe og sir at ho har ordna med frukt, sjokolade, potetgull og brus hjæmme til mæ! Og i mårra skal æ og tante kjøpe favoritt isen min til mæ. E det muli å bli mer heldi?

Æ skal være i Havøysund i helga, og æ skal slappe av. Gjøre litt lekse, kose mæ med dataen, være med tante og onkel. Bare slappe av. Ta mæ tid til mæ sjøl. Because you're worth it.

torsdag 5. februar 2009

hold livet kjært

Æ hadde en fin samtale med Alise i dag. Regne med du ikke les det her, men takk uansett! Det hjalp på mange måta :)
Æ satt på elevrådsmøte fra ti til ett i dag. Æ spiste pannekaka hos Jenny. Det va godt. Æ satt ved dataen, æ gjorde norskleksa. Æ pakka for å dra til Havøysund i mårra. <--- Ingenting.
I-N-G-E-N-T-I-N-G

Det betyr ingenting. Ikke nåkka. Ikke i forhold til at tanta mi havna på sykehus i går. Ikke i forhold til beskjedn æ nettopp fikk. Tanta mi e hjæmme no, og det e en anna som e blitt syk. Farlig syk.
Har dåkker hørt om filmen Crash? Den får mæ virkeli til å tenke. Ka betyr vi? Ka betyr det å leve kontra ka betyr det å dø? Ka betyr det å elske kontra ka betyr det å hate? Kordan kan du vite at du virkeli har elska nån? Magnus spurte mæ om æ kunne definere kjærlighet i dag.
Quote Magnus: "Er kjærlighet noe mer enn bare kjemiske prosesser i hjernen vår?"
Quote kompisen til Magnus, som sa noe meget interessant om det å elske og hate: "Disse følelsene kan sees på som fjell uten dimensjoner, du vet ikke når du, om du, når eller har nådd toppen eller om du noen gang har vært på riktig fjell."

Endorfina fylle kroppen vår, og får oss til å fantasere og tru på nåkka forbi våre egne evna. De kjemiske prosessan sette i gang en serie med hendelsa. Vi trur på dæm fordi vi e nødt. Ka ville vi vært uten kjærlighet? Ka ville vi vært uten død? Ingenting.

Vi e ingenting uten hverandre, og små ord som kjærlighet, hat, død, liv.
Vi e bedre enn ingen, og det e det som holde oss levanes.

Utsia speile innsia

Fått mange kommentara på at æ ser trøtt og sliten ut, og det e forsåvidt sant.. Det va en vanskeli kveld i går, og det va tungt å stå opp i dag. I tillegg e æ i litt cræppy humør, fordi æ ikke får ha sangtime. I stede for må æ dra på elevrådsmøte (og æ har vært der sia klokka ti. this is going to take a while)
Æ e også i litt dårli humør fordi æ ville dra til hsund i helga, men både mamma og pappa skal bort på møta. Trur likevel at æ drar dit, omså aleina, bare for å.. få litt tid. Tid til å tenke, tid til å finne ut av ting. Æ e sliten og lei, og alt foregår på innsia. I går va første gangen æ skreik, første gang alt gikk opp for mæ, første gang æ kjempa i mot.
Æ vil ikke tilbake, men samtidi e det så fristanes. Æ treng å være litt for mæ sjøl, og kanskje finne litt ut av ting. Eller bare være aleina.. Samtidi vil æ være sammen med nån.
Æ e så motstridanes! And upset.

I need something to fill the emptyness.

tirsdag 3. februar 2009

Siste dag

Så va det godt 14 daga.. Det har skjedd så mye de her fjorten dagan, at det e helt sykt. Æ har mista masse, æ har fått masse, og på en måte har æ forandra mæ. Det har vært masse flotte daga, fylt med gode venna og mye gøy. Det har også vært tungt, æ har mista den som på mange måta sto nærmest mæ, men i ettertid ser æ at det va best for oss begge. Æ e gått tilbake til gamle, dårlige vana, men på mange måta så ser æ ikke nåkka galt i det. Æ vet kor feil det æ gjør e, men æ klare ikke la være når det på den andre sia e så herlig...
I tillegg til å ha opplevd mange ting har æ også gjort endel nytt! For eksempel har æ improvisert for første gang! Og det på trombone, til og med. Gjett kæm som e stolt! Æ har lagt endel plana, for eksempel e det bare ei og ei halv uka til æ drar til Oslo. Og det samme til æ skal til frisørn (nåkka æ glede mæ vældi til!)

Æ trur ikke de her fjorten positive tingan har ført nåkka anna med sæ enn at æ ser mer lyst på ting. Æ har utrulie venna, æ har det fint, æ leve!
Æ har langt igjen å gå for å finne tilbake til den æ engang va. Det e ei god stund til æ e tilbake til å være stolt over å være Kristine. Æ vet ikke om det nån gang vil skje engang...

Her kommer i alle fall hele lista over ting Kristine e flink til!

1. Æ e flink til å lære nye ting raskt
2. Æ e flink til å ta ansvar.
3. Æ e flink til å trene.
4. Æ e flink til å være positiv.
5. Æ e flink til å synge
6. Æ e flink til å leve livet for det det e verdt.
7. Æ e flink til å være kreativ.
8. Æ e flink til å bladlese rytma.
9. Æ e flink til argumentere.
10. Æ e flink til å være ærlig.
11. Æ e flink til å memorere ting.
12. Æ e flink til å ha rett.
13. Æ e flink til å filosofere

Og sist, men ikke minst:

14. Æ e flink til å være mæ sjøl

mandag 2. februar 2009

A dream is a wish your heart makes

Æ hadde verdens mest fantastiske drøm i natt, og æ vet kor mye æ ønske at det skal bli sant... Æ krysse fingra og tær, og føle mæ som ei lita jente som drømme om at julenissn skal poppe ned pipa. Sku ønske tia bare kunne gå litt fortere, at dagan kunne bli kortere, at æ kunne ta litt føkkings mot til mæ, og bare fortelle ka det e æ vil.
Det kommer ikke til å skje i dag, og heller ikke i mårra. Mest sannsynlig ikke uka etter det igjen. I'll live to see another day.
I alle fall, æ hadde en fantastisk drøm, og det va en stor skuffelse og våkne og finne ut at den ikke va sann. Det ble ikke vidre bedre da æ kom på kjøkkene og innså at dæm ikke hadde brød *snufs* Heldigvis hadde æ en reddanes engel (Fredrik) som smurte matpakke til mæ! Snillere gutt skal du leite lenge etter.

No har æ akkurat tatt orntli godt vare på mæ sjøl med å ta en lang, varm dusj, smort mæ inn med fuktighetskrem, for så og bare sløve med datan i senga med fleecemårnkåpa på. Livet e herli du!
Det her e forresten nest siste dag med de fjorten positive tingan om mæ... Har æ blitt en bedre person? Neppe. Det æ har klart e å holde nåkka æ lovte mæ sjøl, og æ har tvunget mæ til å skrive nåkka positivt hver dag. Det har hjulpe. Det e enda en lang vei igjen for å finne sæ sjøl, men æ definitivt on to something. Æ bare mangle den lille puslebiten for at alt skal falle på plass...

13. Æ e flink til å filosofere

søndag 1. februar 2009

Avslappanes søndag

I dag har æ så og si gjort ingenting! Vi sov til i tolv tia, så film ei stund før vi gikk ut. Vi undervurderte været, trudde det va varmere enn det det va, så det blei litt kaldt... Aldri tru at seks grader e varmt i finnmark!
Ellers har vi ikke gjort en eneste drit xD Vi har bare slappa av :) Spist masse smågodter, også har vi spilt buzz med lillesøstra til Fredrik :) Og æ EIE i buzz! Æ vant så grundi, begge gangan ;)

Har vært utruli deili å bare sløve den her helga, og kommen sæ litt... Vært vældi behageli :)
(Takk til Fredrik for inspirasjon til dagens nr 12! Det skal sies at æ har vunne mange diskusjona ;))

12. Æ e flink til å ha rett.