No har æ nettopp sett phantom of the opera, og æ blei så lei mæ når æ så at Christine valgte Raoul atter en gang... What's up with that? :(
Herlig film, har sett den rundt 20-30 ganga, så kan alle replikkan og sangan, kan være litt av en plage å se den med xD Satt jo her og sa absolutt alt.
Eneste sangen æ ikke kan synge med på e Past the Point of No Return, men det e bare fordi æ har så himla respekt for den. Æ må høre den i total stillhet, det fortjene den.
Gerald Butler in my heart liksom!
Han gjør en så fantastisk jobb med å spille fantomet... Han har en sinnsyk tiltrekningskraft, en blanding mellom ømhet og "bad guy". Han får mæ til å få løst til å bli lita jenta, krype opp i hans trygge arma, og ligge der for alltid... Stemmen hans e så magisk, æ bare dett inn i en helt anna verden! Gud han e herli! Altså, greit, han e splittepine gal, men samtidig så e han så omtenksom... Han e så...dreamguy... Æ snakke vel egentli ikke så mye om Gerald Butler, men helst om den typen rolle som han spille. Fantomet ville vært min dreamguy! Sånn halvveis småtullat, med en fantastisk sangstemme, og en mystikk som får dæ til å lengte etter mer.
Heldige Emmy Rossum som får spille mot han, og til og med kysse han! Æ håpe ho forstår kor heldi ho e... Den store drømmen min må være å spille Christine Daae i Phantom of the Opera, kanskje på Broadway... *drømmesæbort*
11. Æ e flink til å memorere ting.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar